Musikklivet trenger gode lokaler

Musikklivet trenger gode lokaler til å øve i og til å holde konserter. Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund har arbeidet med å sette akustiske forhold i øvings- og konsertlokaler på dagsorden siden slutten av 1980-tallet, og er nå SVÆRT glade for at vi har fått en akustisk standard for hva som er god akusikk for de forskjellige musikktyper. Ikke minst anser vi at inndelingen i tre typer musikk er helt sentral. Vi har nå målt akustikk i over 700 lokaler rundt om i landet, og ca 85% av disse er ikke egnet til det de brukes til.

Hverrt år bygges og ombygges det hundrevis av lokaler som brukes av det lokale musikklivet - de fleste av disse i skoler, det være seg aulaer, samlingssaler eller lignende. De fleste av disse kan med enkle grep og god planlegging bli egnet til musikk - noe som i dag desssverre er tilfelle for de færreste. Den nye standarden NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse fastsetter hva som skal til for at rommet skal bli godt å spille eller synge i.

Vi VET at et bra øvingslokale øker kvalitet, trivsel og rekruttering til det musikklaget som bruker rommet. Noe så enkelt som det å høre seg selv og medmusikerne passe balansert er dessverre ikke normalsituasjonen i dagens lokale musikkliv. Hvis vi skal spille eller synge sammen, må vi jo kunne høre de vi skal spille sammen med, og også høre seg selv. Vi harmange eksempler på at korps eller kor som har fått bedre akustik i øvingslokalet får økt musikalsk kvalitet, frå flere poeng i mesterskap og det kan høres på konsertene at kvaliteten øker.

Bedre øvingslokalerr gir også større trivsel. Det er ikke noe moro oå øve med et skolekorps i en gymsal der lyden blir hengende så lenge at det bare blir støy. Eller synge i et kor der det er så lite klang i rommet at det ikke blir noen korklang i detr hele tatt- sklik situasjonen f.-eks. er i mange klasserom der kor øver. Eller øve med et band i etrom der det er så mye bassromling at det ikke er mulig for de andre instrumentene å få ti let fornuftig samspill. Selvsagt blir inspirasjonen til å fortsette redusert, trivselen i øverommet synker. Og det er jo for det meste for moro skyld vi spiller eller synger - detvære seg i kor, orkester, trekkspillklubberm visergrupper, korps, band eller hva slags musikklag vi er med i. Vi skal jo trives med det vi gjør - og er akustikken i øverommet dårlilg blir mye av trivselen borte.

Og med mindre trivsel, lavere rekruttering - dette henger nøye sammen. Det er ikk inspirerende for et potensielt nytt medlem å komme inn i nevnte gymsal der korpslyden nesten henger igjen til dagen etter. Igjen viser erfaringene fra de siste år at det er tydelig sammenheng med rimelig egnet akustikk i øverommet og nyrekruttering til laget.

Ikke alltid veldig dyrt

Det er ikke alltid så dyrt å endre på de akustiske forholdene i rommet. Spesielt ved nybygg eller rehabibnlitering er det oftest mer kunnskap og omtenksomhet som trengs - og her kommer den nye stanarden virkelig til sin rett, gjennom å anvise hvilke kriterier som skal til for å få et egnet øverom (til lydvske grupper - eller lydsterke grupper - eller forsterket musikk). Eller hva som skal til for å få et egnet rom til å spille eller synge konserter i. Standarden tydeliggjør også hvilke kombinasjonsmuligheter som finnes og hvilke bruksområder som ganske enkelt ikke er fysisk mulig å kombinere i samme rom.