Vi har målt akustikken i «Kuben» på Bekkestua barneskole

- Det er det som er møkkajobben, sier Jon – å fly frem og tilbake med mikken og trykke på knappen!

«Mikken» er mikrofonen han bruker til å fange opp den reflekterte lyden fra vegger og tak i «Kuben», amfiet i nye Bekkestua barneskole i Bærum.

«Knappen» sitter på PCen med måleprogrammet. Antall enkeltstående målinger i et rom avhenger av hvor stort det er. I Kuben, på dagens målinger, som er stort nok til å kunne brukes av skolekorpset (eller et brassband på opp mot 30 personer), trenger han 12 målepunkter. I det tilstøtende øvingsrommet bare fem.

Og «Jon» er allestedsnærværende i det frivillige musikklivet i Norge i en mannsalder og vel så det, Jon G. Olsen, daglig leder i Akershus musikkråd. Og altså ambulerende akustikkmåler i øvings- og fremføringslokaler rundt forbi i det ganske land.

Skjønt mest i Akershus. Dagens tre rommålinger på Bekkestua blir nr. 58-60, i nærmere 50 skoler bare i Bærum, i Akershus er det målt ca. 200 lokaler. Målingene foretas etter den nasjonale standarden NS 8178.

Men i dag trenger ikke Jon fly fullt så mye frem og tilbake, han har med seg løpegutt Jacob Falck, nestleder i Bærum kulturråd. Bærum kulturråd er tilsluttet Akershus musikkråd og opptatt av å få kartlagt hvilke lokaler som er egnet til hvilken type musikk på skolene i kommunen.

Norsk musikkråd er med når Jon skal måle akustikk i den nye skolen.

Vi møter først rektor ved skolen, Hans Christian Ruud, som ifølge Falck har lagt ned masse arbeid i oppføring av skolen og amfiet. Ruud forteller:

- Skolen åpnet i høst, er bygget for maksimalt 840 elever, og har foreløpig 380 elever, fra 1-6 trinn. «Bølgeblikk» og «Hent AS» var henholdsvis arkitekter og entreprenør.

- Og Brekke & Strand var akustikerne, skyter Jon inn.

Jon utdyper:

- Kommunen bestiller areal og volumet som er nødvendig for skolen, hvor mange barn de trenger bygg til. Arkitektene utformer, entreprenør bygger – og akustikere putter (forhåpentligvis) det rette materialet på vegger og tak.

Man skiller gjerne mellom øvings- og fremføringsrom egnet for lydsterk, lydsvak og forsterket musikk. Og som de fleste tilhørende det frivillige musikklivet vet, er rundt regnet ni av ti lokaler det øves og fremføres i i Norge uegnede.

Det ville vært aldeles oppsiktsvekkende om Kuben og de tilstøtende rommene Jon måler i, var uegnede.

- Bærum kommune har gjort en god jobb med Kuben, sier Jacob, og havner så i en meningsutveksling med Jon om størrelsen på selve gulvet foran amfiet optimalt burde ha vært noe større.

17 meter er bra bredde, men 7,3 meter dybde er noe snaut, er de enige om, for et janitsjarkorps på for eksempel 60 musikanter. Nå er lokalet imidlertid påtenkt brukt først og fremst av skolekorpset på opp mot 40, så det er grei skuring.

For øvrig er over halvparten av korpsmedlemmene enkeltelever på kulturskolen. Slik bindes skole og kulturskole hensiktsmessig sammen.

Rektor opplyser også at både Kuben og de tilstøtende rommene for musikk og dans er påtenkt brukt så mye som mulig. Håpet er at faste leietagere skal kunne få opplæring å fungere som tillitsvakter – en enkel og rimelig løsning for kommunen

Så til selve Kubens utforming:

Norsk musikkråd vet fra før at Jon ikke er spesielt begeistret for den type trappetribuner som også er anvendt her, fugleberg, som andre har kalt dem. Jon måler gjennomsnittlig takhøyde til 4,5 meter på grunn av de 12 «trinnene» opp mot lokalets bakvegg.

Likevel måler han etterklangstiden til 0,7 sekunder, hvilket er ganske bra for et lokale bygget for lydsterk musikk. Det er lite forskjeller rundt om i rommet, og etterklangstiden for bass, diskant og mellomtone er jevne og fine. Det er viktig at lydforholdene rundt om i rommet ikke er for forskjellige, i Kuben fungerer dette fint.

Norsk musikkråds medarbeider har også sittet seg både støle og stive på slike tribuner i mange, mange år under sportsarrangementer rundt forbi, men det har rektor gardert seg mot:

- Jeg har kjøpt inn mange egnede sitteputer, så dét skulle ikke bli noe problem! opplyser han.

Selve tribunene er satt sammen av ferdiglagde betongelementer, betong ispedd litt forskjellig kulørt små stein, som så er slipt glatt ut mot salen. Dette gir et diskrét, men «friskt» preg på rommet. Under tribunene er plassert skolenes kjøkken og oppbevaringsrom for skolekorpsets instrumenter, med inngang bakfra. Kjekt nok!

Jon forklarer mer:

- Under en konsert, treffer lyden tilhørerne både direkte fra instrumenter og høyttalere, men også indirekte, fra veggen. Dette er den reflekterte lyden. Den reflekteres mange ganger. I et slikt lokale har mye av lyden tilbakelagt 200 meter før den når tilhørerne.

Blandingen av overflaten og type panel i vegger og tak, både demper og sprer lyden i et lokale. I Kuben er vegger og tak tilpasset lydsterk musikk. Det er satt inn doble dører mot tilstøtende rom og også en avskjerming mot skolens inngangsparti med en bakvegg med store vindusflater.

Når Jon måler, fanger måleinstrumentene opp litt lyd fra barn som leker på plenen utenfor, men det oppholder seg ikke barn i inngangspartiet.

Norsk musikkråd lar seg også imponere over et svært brukervennlig teknisk panel for enkel regulering av både lys og lyd. Alt i alt er det bare å misunne Bekkestua barneskole og Bærum kulturråd med nye flotte lokaler for øving og fremføring av musikk!

Fakta:

• Over 500 000 personer øver musikk hver uke i over 10 000 lokaler i hele Norge. Mindre enn tusen av disse lokalene kan betraktes som gode eller egnet til musikkformål og den bruk de faktisk har. Musikkorps, kor, orkester og band øver timevis hver uke i lokaler som hemmer god kvalitet og trivsel. Det vil Norsk musikkråd gjøre noe med!
• Derfor er det totalt foretatt over 700 målinger så langt i Norge etter NS 8178. Les mer om dette, blant annet hvor det så langt er foretatt målinger i Norge.
• Foruten Jon G. Olsen, foretar også Trond Eklund Johansen i Innlandet musikkråd og Jonas Høgset i Møre og Romsdal musikkråd mange målinger. I tillegg gjøres det målinger av musikkrådene også i Østfold, Oslo, Buskerud, Agder, Rogaland, Hordaland, trøndelag og Troms – så vi er landsdekkende på dette området.
• «NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse» er en offisiell Norsk standard som ble laget i 2014. Fagakustikere, byggebransjen, Norsk musikkråd og flere andre eksperter satt sammen i tre år og ble enige om mål og kriterier for egnede musikkrom til øving og konserter.
• Den norske akustikkstandarden får stor internasjonal oppmerksomhet og er til nå den eneste i sitt slag i hele verden. Den er spredt til 5 kontinenter og er bl.a. brukt under planleggingen av det nye musikkonservatoriet i Melbourne i Australia.
• Jon G. Olsen leder en internasjonal arbeidsgruppe som er i ferd med å videreutvikle den norske NS-standarden til en internasjonal ISO-standard. Arbeidet startet opp høsten 2018, og er i god gjenge. Dette vil gi musikere og musikkutøvere over enda større del av verden bedre øvingslokaler og øvingsrom på sikt.